Gerry Adams og John Hume om fred (1993)

I april 1993 Sinn Fein president Gerry Adams og sosialdemokratisk og Arbeiderpartiets (SDLP) leder John Hume utstedte denne felles uttalelsen om å oppnå fred i Nord-Irland. Disse følelsene la grunnlaget for 1993 Downing Street-avtalenden Foreløpig hær Våpenhvile fra 1994 og fredsforhandlingene i 1998:

“Et møte mellom oss holdt lørdag 10. april i vår kapasitet som partileder for SDLP og Sinn Féin har gitt opphav til mediedekning, hvorav noen var lite informerte eller rent spekulative.

Vi fungerer ikke som mellomledd. Som ledere for våre respektive partier aksepterer vi at det mest presserende problemet folk i Irland og Storbritannia står overfor i dag er spørsmålet om varig fred og hvordan det best kan oppnås.

Alle har en høytidelig plikt til å endre det politiske klimaet bort fra konflikt og mot en nasjonal forsoningsprosess som ser den fredelige innkvarteringen av forskjellene mellom folket i Storbritannia og Irland og det irske folket selv.

Når vi strever for dette, aksepterer vi at et internt oppgjør ikke er en løsning fordi det åpenbart ikke håndterer alle forholdene som er kjernen i problemet.

Vi godtar at det irske folket som helhet har rett til nasjonal selvbestemmelse. Dette er et syn som deles av et flertall av befolkningen på denne øya, men ikke av alle dets folk.

Utøvelsen av selvbestemmelse er et spørsmål om avtale mellom folket i Irland. Det er søket etter den avtalen og midlene for å oppnå den som vi vil konsentrere oss om.

Vi er oppmerksomme på at ikke alle Irlands folk deler det synspunktet eller er enige om hvordan de skal gi et meningsfylt uttrykk for det. Vi skjuler faktisk ikke de forskjellige synspunktene våre egne partier har.

Som ledere for våre respektive partier har vi fortalt hverandre at vi ser oppgaven med å nå til enighet om en fredelig og demokratisk avtale for alle på denne øya som vår primære utfordring.

Vi er begge klar over at en slik ny avtale bare er oppnåelig og levedyktig hvis den kan tjene og nyte troskapen til de forskjellige tradisjonene på denne øya, ved å imøtekomme mangfold og sørge for nasjonal forsoning.

Vi rapporterer vår diskusjon om disse sakene tilbake til våre respektive partier. De har fullt ut godkjent fortsettelsen av denne prosessen med dialog.

Vi skal ta opp hvor samtalene mellom partiene våre ble avsluttet i 1988 og gjennomgå den nåværende politiske situasjonen.

På den tiden innledet vi en politisk dialog med sikte på å undersøke muligheten for å utvikle en overordnet politisk strategi for å etablere rettferdighet og fred i Irland. ”