De oppsummerende funnene i Widgery Report fra april 1972, en britisk undersøkelse av skuddene "Bloody Sunday" i Londonderry 30. januar det året:
Sammendrag av konklusjoner
1. Det ville ikke vært noen dødsfall i Londonderry 30. januar hvis de som organiserte den ulovlige marsjen ikke derved hadde skapt en svært farlig situasjon der et sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrkene nærmest var uunngåelig.
2. Avgjørelsen om å inneholde marsjen i Bogside og Creggan hadde blitt motarbeidet av Chief Superintendent of Police i Londonderry, men var fullt rettferdiggjort av hendelser og ble gjennomført med hell.
3. Hvis hæren hadde holdt fast i sin 'low key' holdning og ikke hadde satt i gang en storstilt operasjon for å arrestere hooligans, kunne dagen gått ut uten alvorlig hendelse.
4. Hensynets offiserer hadde til hensikt å bruke [1. fallskjermregiment] som en arrestasjonsstyrke og ikke til andre krenkende formål var oppriktig.
5. En arrestasjonsoperasjon utført i bataljon styrke under omstendigheter der troppene sannsynligvis ville komme under ild, innebar fare for sivile i området som Commander 8 Brigade kan ha undervurdert.
...
7. Da kjøretøyene og soldatene fra Support Company dukket opp i Rossville Street, kom de under ild. Det ble foretatt arrestasjoner; men på veldig kort tid tok arrestasjonen andreplassen og soldatene vendte seg for å engasjere sine overfallsmenn. Det er ingen grunn til å anta at soldatene ville ha åpnet ild dersom de ikke hadde blitt skutt på først.
8. Soldater som identifiserte væpnede våpenmenn skjøt på dem i samsvar med de stående ordrene i det gule kortet. Hver soldat var sin egen dommer for om han hadde identifisert en skuttmann. Treningen deres gjorde dem aggressive og raske i beslutningen, og noen viste mer tilbakeholdenhet med å åpne ild enn andre. I den ene enden av skalaen viste noen soldater en høy grad av ansvar; på den andre, særlig i Glenfada Park, avfyring grenser til det uvøren. Disse skillene gjenspeiler forskjeller i karakteren og temperamentet til de berørte soldatene.
9. De stående ordrene i det gule kortet er tilfredsstillende. Eventuelle ytterligere begrensninger for å åpne ild ville hemme soldaten fra å ta skikkelige skritt for sin egen sikkerhet og for kameratene og hindre unødvendig mannskaper.
10. Det er bevist at ingen av de avdøde eller sårede har blitt skutt under håndtering av skytevåpen eller bombe. Noen er fullstendig frifunnet for medvirkning til slik handling; men det er en sterk mistanke om at noen andre hadde avfyrt våpen eller håndtert bomber i løpet av ettermiddagen, og at andre ennå hadde støttet dem tett.
11. Det var ingen generell sammenbrudd i disiplinen. For det meste handlet soldatene som de gjorde fordi de mente ordrene deres krevde det. Ingen orden og ingen trening kan sikre at en soldat alltid vil opptre klokt, så vel som tappert og med initiativ. Den enkelte soldat burde ikke være nødt til å bære byrden for å avgjøre om han vil åpne ild i forvirring som rådet 30. januar. Under forholdene som hersker i Nord-Irland er dette imidlertid ofte uunngåelig.
April 10th 1972