I dette utdraget fra hans populære essays Brev fra en bonde, publisert i 1768, John Dickinson kommentarer om konstitusjonaliteten til Townshend plikter:

“Det er en annen sen handling fra parlamentet, som synes å være grunnlovsstridig og like ødeleggende for friheten til disse koloniene, som nevnt i mitt siste brev - det er handlingen for å gi pliktene på papir, glass osv. [Townshend Act].

Parlamentet har utvilsomt en juridisk myndighet til å regulere handelen til Storbritannia og alle hennes kolonier. En slik autoritet er avgjørende for forholdet mellom et moderland og hennes kolonier; og nødvendig for alles felles beste. Han, som anser disse provinsene som stater som er forskjellige fra det britiske imperiet, har svært slanke forestillinger om rettferdighet, eller om deres interesser. Vi er bare deler av en helhet; og derfor må det eksistere en makt et sted for å presidere, og bevare forbindelsen i riktig rekkefølge. Denne makten er nedfelt i parlamentet; og vi er like mye avhengige av Storbritannia, som et helt fritt folk kan være av et annet.

Disse koloniene krever mange ting for deres bruk, som lovene i Storbritannia forbyr dem å komme hvor som helst enn fra henne. Slik som papir og glass. At vi kan være lovlig forpliktet til å betale noen generelle avgifter på disse varene i forhold til reguleringen av handel er gitt. Men vi er forpliktet av lovene til å ta fra Storbritannia, alle spesielle plikter som blir pålagt eksport av dem til oss, bare med hensikt å skaffe inntekter fra oss, er like store skatter på oss som de som ble pålagt ved frimerkeloven. .

Noen kan kanskje si at denne handlingen ikke gjør at vi er nødt til å betale de pålagte avgiftene, fordi vi selv kan produsere gjenstandene de er lagt på; dette kontinentet er et land med planter, bønder og fiskere; ikke fra produsenter. Vanskeligheten med å etablere spesielle produsenter i et slikt land er nesten uoverkommelige. Storbritannia har forbudt å produsere jern og stål i disse koloniene, uten at det er gjort noen innvendinger mot hennes rett til å gjøre det. Denne autoriteten, vil hun si, er basert på den opprinnelige intensjonen om å bosette disse koloniene; det vil si at vi skal produsere for dem, og at de skal forsyne henne med materialer.

Her så, mine kjære landsmenn REKKER dere opp, og se ruinen henge over hodene deres. Hvis du EN gang innrømmer at Storbritannia kan pålegge toll på sine eksporter til oss, kun i den hensikt å kreve penger fra oss, vil hun da ikke ha annet å gjøre enn å legge disse tollene på artiklene som hun forbyr oss å produsere – og tragedien om amerikansk frihet er over.»