Denne redaksjonen av Ji Yun, kalt "Hvordan Kina fortsetter med oppgaven med industrialisering", dukket opp i Folks daglige på 23rd 1953 Mai:

“Den femårige byggeplanen, som vi lenge har sett frem til, har nå startet. Dens grunnleggende formål er den gradvise realiseringen av industrialiseringen av staten vår.

Industrialisering har vært det målet det kinesiske folket har ønsket de siste hundre årene. Fra de siste dagene av Manchu-dynastiet til de første årene av republikken hadde noen mennesker påtatt seg etablering av noen få fabrikker i landet. Men industrien som helhet har aldri blitt utviklet i Kina ... Det var akkurat som Stalin sa: "Fordi Kina ikke hadde sin egen tunge industri og sin egen krigsindustri, ble det tråkket på av alle de hensynsløse og uregjerlige elementene" ...

Vi er nå midt i en periode med viktige forandringer, i den perioden med overgang, som beskrevet av Lenin, om å endre "fra hingsten til bonden, gårdshånd og fattigdom, til hingsten av mekanisert industri og elektrifisering."

Vi må se på denne overgangsperioden til industrialiseringen av staten som en like stor i betydning og betydning for den overgangsperioden til revolusjonen mot kampen for politisk makt ...

Det var gjennom gjennomføringen av politikken for industrialisering av staten og kollektivisering av landbruket som Sovjetunionen lyktes i å bygge opp, fra en økonomisk struktur komplisert med fem komponentøkonomier, en enhetlig sosialistisk økonomi; ved å gjøre en tilbakeliggende landbruksnasjon til en førsteklasses industriell makt i verden; ved å beseire tysk fascistisk aggresjon i andre verdenskrig; og ved å utgjøre seg den sterke bastionen av verdensfred i dag.

Vi ser på Sovjetunionen som vårt eksempel i bygningen av landet vårt. Sovjetiske erfaringer med realisering av industrialisering er av stor verdi for oss ...

Grunnlaget for sosialismen er stor industriell utvikling. Lenin sa: ”Det er bare ett reelt fundament for et sosialistisk samfunn, og det er stor industri. Hvis vi ikke har fabrikker av stor størrelse, hvis vi ikke har en stor industristruktur med det mest avanserte utstyret, vil vi generelt ikke være i stand til å snakke om sosialisme, langt mindre når det gjelder et landbruksland ”.

Følgelig må vi konstruere store næringer for å gjøre det mulig for staten vår å gå seirende frem mot sosialismen. … Tallrike fakta har bevist at det er nytteløst å forsøke å håndheve sosialismen på grunnlaget for lite landbruk eller små kunsthåndverk. Industri må først utvikles for å gi muligheter for kollektivisering og mekanisering av landbruket, for den sosialistiske jordbruksreformen.

Samtidig kan vi bare garantere vår økonomiske uavhengighet og manglende tillit til imperialisme bare med industrialiseringen av staten. "