I mai 1956 holdt Lu Dingyi, en propagandasjef for det kinesiske kommunistpartiet, følgende tale, ekko Mao Zedong's call for the blooming of a'Hundre blomster':

“... Til kunstnere og forfattere sier vi: 'La blomster av mange slag blomstre.' Til forskere sier vi: ”La forskjellige tankeskoler kjempe”. Dette er det kinesiske kommunistpartiets politikk. Det ble kunngjort av styreleder Mao Zedong på Supreme State Conference ...

Hvis vi ønsker at landet vårt skal være velstående og sterkt, må vi, i tillegg til å konsolidere folkets statsmakt, utvikle vår økonomi og utdanning og styrke vårt nasjonale forsvar, ha en blomstrende kunst, litteratur og vitenskap. Det er viktig.

Hvis vi vil at kunst, litteratur og vitenskap skal blomstre, må vi anvende en policy for å la blomster av mange slag blomstre, la forskjellige tankeskoler kjempe ... 'La blomster av mange slag blomstre, forskjellige tankeskoler kjempe' betyr at vi står for frihet til uavhengig tenkning, debatt, kreativt arbeid; frihet til å kritisere og frihet til å uttrykke, opprettholde og reservere sine meninger om spørsmål om kunst, litteratur eller vitenskapelig forskning.

Friheten vi opprettholder er ikke den samme som basert på typen demokrati som borgerskapet forfekter. Friheten som borgerskapet forfekter, betyr egentlig frihet for bare et mindretall, med liten eller ingen frihet for det arbeidsfolk.

"La blomster av mange slag blomstre, forskjellige tankeskoler kjemper", det betyr frihet blant folket. Og vi oppfordrer til at når folks politiske makt gradvis blir konsolidert, bør slik frihet få stadig større omfang.

Blant folket er det avtalepunkter og forskjellspunkter. Landet vårt har en grunnlov og det er en offentlig plikt å overholde den ... dette er en avtale blant folket. ”