Cahieren til det første godset i Saint-Malo (1789)

Cahier of the First Estate (presteskapet) i Saint-Malo i Bretagne etterlyste flere radikale reformer, inkludert valg av leder og proporsjonal representasjon for det tredje gods:

“Presteskapet i bispedømmet St-Malo, innkalt etter kongens befaling om å vurdere metoder for å fremme velstanden i riket, være opptatt av å svare på monarkens velvillige intensjoner og bevise overfor hele nasjonen sin nidkjærhet i alt dette gjelder offentlig velvære, har i sine forskjellige forsamlinger utarbeidet følgende cahier.

At i nasjonalforsamlingen, og i alle politiske forsamlinger i provinsene, skal stemmer telles med hode og ikke etter ordre.

At det skal være nedfelt i samme forsamling som en grunnleggende lov om riket at det ikke blir pålagt noen skatt, unntatt ved enighet fra den samlede nasjon.

At Stortinget i fremtiden skal møtes til faste perioder.

At det på hvert generalstændmøte skal gis en beretning til nasjonen om bruken av offentlige penger siden forrige møte.

Den anmodningen fremmes om ivaretakelse av alle rettigheter, franchiser og immuniteter i vår provins Bretagne.

At det ikke skal gjøres noe forsøk på en borgeres frihet uten å gi ham forsvarsmidler akkurat i det han ble arrestert.

For å be om avskaffelse av kurven (tvangsarbeidstjeneste).

Å søke etter midler for å beskytte folket mot nød forårsaket av seigneurial rettigheter knyttet til duehus, dovecotes, warrens, jakt, møller, presser, seigneurial ovner og andre føydale rettigheter.

At bare den katolske religionen utøves offentlig i Frankrike.

Å be om riktige og effektive virkemidler for å gi unge mennesker i byen og landet en utdanning som vil være solid og nyttig for religion og for staten.

Innrømmelse av varamedlemmer for alle klasser i presteskapet til alle kirkelige forsamlinger, nasjonale og provinsielle, så vel som til de politiske forsamlingene i denne provinsen; og i disse forsamlingene, en proporsjonal og adekvat representasjon av Det tredje eiendom.

Å be om implementering av kanonene mot å holde fordeler i flertall.

Og presteskapet avslutter med å formane sine representanter i Generalstændene til å støtte med all den iver i deres makt alle andre nyttige forslag som måtte komme og som kan ha unngått deres vurdering.»