Volden og den økonomiske forstyrrelsen av 1905 Revolution tvang Tsar Nicholas II å utstede Oktober manifest og godta dannelsen av en statsduma. Nicholas, som trodde på autokratisk regjering, gikk med på dette motvillig. Han mistillit til demokratiet, hadde liten respekt for folkevalgte lovgivere eller liberale politikere, og ingen interesse i å dele makten med dem.

Følgende utdrag er hentet fra tsarens hyppige brev til hans mor, enkekeiserinnen, mellom januar 1906 og mars 1907. De viser Nicholas' forakt for Dumaen, hans tidligere sjefsminister Sergei Witte og de liberale i Kadet-partiet. De inneholder også glimt av tsarens latente antisemittisme:

Januar 12th 1906

”I Finland har sosialistene løftet hodet igjen siden oktoberstreiken, og senatet liker ikke situasjonen ... Når det gjelder Witte, har han radikalt endret synspunkter - nå vil han henge og skyte alle. Jeg har aldri sett en slik kameleon av en mann. Det er grunnen til at ingen lenger tror på ham. Han er absolutt miskreditt med alle, bortsett fra kanskje jødene i utlandet ... ”

Juli 21st 1906

“Jeg føler meg veldig sliten i tankene, men passer inn i kroppen. Jeg har måttet se en rekke mennesker. I går blant annet Lvov og Guchkov. Stolypin tilbød begge porteføljer, men de nektet ... De holder sin egen overbevisning i større aktelse enn patriotisme og ser ut til å bli ledet av falsk beskjedenhet på den ene siden og frykt for å forplikte seg på den andre. Vi klarer oss uten dem ... ”

September 27th 1906

“Landet ser ut til å bli edru igjen. Det er en sunn reaksjon til fordel for god orden, og fredsforstyrrelser kommer inn for kritikk. Enkeltpersoner fra anarkister er selvfølgelig fortsatt å forvente, men de har skjedd før og vil ikke føre noe sted. Krigsrettene og den strenge straffen de påfører for plyndring, ran og drap, gjør noe godt ...

Hvis bare alle myndighetene ville gjøre sin plikt ærlig og uten frykt! I dette ligger garantien for fred. Hvor skammelig er oppførselen til [Kadet Duma-medlemmer] Dolgoroukys, Shakhovkoys og selskap… Alle her i Russland ler av dem. ”

November 2nd 1906

”Til min store beklagelse har grev Witte kommet tilbake fra utlandet. Det ville vært mer fornuftig av ham og praktisk for meg hvis han hadde holdt seg borte. Så snart han var tilbake begynte en merkelig atmosfære full av alle slags rykter og sladder å danne seg rundt ham. Noen av de elendige papirene begynner allerede å si at han kommer tilbake til makten, at bare han kan redde landet.

Åpenbart begynner den jødiske klikken å så oppvåkningen igjen og prøver å angre alt det gode som min egen innsats og Stolypins innsats for fred har vært i stand til å oppnå. Så lenge jeg lever, vil jeg aldri stole på den mannen igjen med den minste tingen. Jeg hadde ganske nok av fjorårets eksperiment. Det er fortsatt som et mareritt for meg. ”

Mars 1ST 1907

For tiden er tingene relativt stille. Som du selvfølgelig allerede vet, har [Dumaen] åpnet sin sesjon. For en kolossal bommert det var av venstresiden å ikke reise seg når høyresiden jublet. Siden den gang har jeg kontinuerlig mottatt meldinger fra den [ultra-konservative gruppen] Ekte russiske menn, som uttrykker sin indignasjon over en slik respektløs oppførsel i Dumaen.

Denne institusjonen er fortsatt opptatt med foreløpige spørsmål ... I morgen eller kanskje på lørdag kommer Stolypin til å uttale seg. Etter det vil det snart være tydelig hvor langt dumaen har til hensikt å gå ned til seriøst arbeid, eller å kaste bort sin tid og sin lille prestisje i ubrukelig skravling og misbruk. Vi får se hva som skjer. ”

29. mars 1907

“[Tsaristens] regjerings prestisje har steget veldig høyt på grunn av Stolypins og også Kokovstovs taler. Ingen i Dumaen kan tåle dem. De snakker så lurt og med en slik tilstedeværelse i sinnet, og hva som er viktigere, de sier ingenting annet enn sannheten.

Alt ville være bra hvis alt som ble sagt i Dumaen, holdt seg innenfor murene. Hvert ord som blir uttalt kommer imidlertid ut i neste dags aviser, som blir lest av alle. Mange steder blir befolkningen tilbake igjen. De begynner å snakke om landet en gang til og venter på å se hva Dumaen skal si om spørsmålet. Jeg får telegrammer fra hvor som helst og ber meg om å be om en oppløsning, men det er for tidlig til det. Man må la dem gjøre noe åpenbart dumt eller mener, og så - slå! Og de [Dumaen] er borte! ”