26. april 1938 utstedte nazistene dekretet om rapportering av jødisk eid eiendom, som krevde at alle jødene skulle sende inn en oversikt over eiendom med en verdi på over 5000 Reichsmarks:

“På grunnlag av dekretet om utførelse av fireårsplanen fra 18. oktober 1936 blir det herved vedtatt følgende:

Artikkel én

1. Hver jøde ... skal rapportere og evaluere hele sin innenlandske og utenlandske eiendom og eiendom i samsvar med følgende instruksjoner den dagen denne forskriften trer i kraft. Jøder med utenlandsk statsborgerskap skal kun rapportere og evaluere deres innenlandske eiendom

2. Rapporteringsplikten gjelder på samme måte for den jødiske ikke-jødiske partneren til en jøde.

3. Hver rapporterende persons eiendom må gis separat.

Artikkel to

1. Eiendom i denne lovens forstand inkluderer den totale eiendommen til personen som kreves rapportert, uavhengig av om den er fritatt for noen form for beskatning eller ikke.

2. Det inkluderer ikke bevegelige gjenstander brukt av den enkelte eller husinnredning så langt det siste ikke er luksusgjenstander.

Artikkel tre

1. Hver del av eiendommen skal verdsettes etter den vanlige verdsettelsen den har på ikrafttredelsesdatoen for denne forskriften.

2. Ingen rapport er nødvendig når den totale verdien av eiendommen som skal rapporteres ikke overskrider 5000-merker.

Artikkel fire

Rapporten skal presenteres på et offisielt skjema innen juni 20th 1938, til den ansvarlige myndighetsansvarlige på den rapporterende personens bosted. Når en slik rapport ikke er mulig innen denne datoen, kan den ansvarlige tjenestemannen forlenge perioden. I et slikt tilfelle skal imidlertid et anslag legges fram av juni 30th 1938, sammen med en redegjørelse for forsinkelsesgrunnene.

Artikkel fem

1. Den rapporterende personen må rapportere til ansvarlig kontor, etter at dette dekretet trer i kraft, hver endring av individets totale eiendom så langt den overstiger en ordentlig levestandard eller normale forretningstransaksjoner.

2. Rapporteringskravet gjelder også de jødene som ikke var pålagt å rapportere om ikrafttredelsesdatoen for denne forskriften, men som har anskaffet eiendom som overstiger 5000 riksmarker i verdi, etter denne datoen ...

Artikkel syv

Nestleder for fireårsplanen er bemyndiget til å treffe nødvendige tiltak som kan være nødvendige for å garantere bruken av den rapporterte eiendommen i samsvar med nødvendighetene i den tyske økonomien.

Artikkel Åtte

1. Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å overholde dette rapporteringskravet, enten ved å utelate det, eller gjøre det feil, eller ikke innen den angitte tiden, eller den som handler i strid med noen instruksjon ... skal straffes med fengsel og med bot eller ved begge disse straffene, i særlig flagrante tilfeller av forsettlig overtredelse, kan lovbryteren bli dømt til hardt arbeid opp til ti år. Forbryteren er straffbar til tross for at handlingen skjedde i et fremmed land ... ”

Berlin, 26 april 1938
Stedfortreder for fireårsplanen
Goering, general feltmarskalk
Rikets innenriksminister
Wilhelm Frick