Martin Luther, den religiøse reformatoren fra 16-tallet, var en bekreftet antisemitt. I 1543 publiserte Luther følgende fordømmelse, 'Om jødene og deres løgner', der han kritiserte jødedommens læresetninger og tro. Det er et tydelig eksempel på middelalderens antisemittisme:

“I had made up my mind to write no more either about the Jews or against them. But since I learned that those miserable and accursed people do not cease to lure to themselves even us, that is, the Christians, I have published this little book, so that I might be found among those who opposed such poisonous activities of the Jews and who warned the Christians to be on their guard against them.

I would not have believed that a Christian could be duped by the Jews into taking their exile and wretchedness upon himself. However, the devil is the god of the world, and wherever God’s word is absent he has an easy task, not only with the weak but also with the strong. May God help us…

Det er ikke min hensikt å krangle med jødene, og heller ikke å lære av dem hvordan de tolker eller forstår Skriften; Jeg vet alt dette veldig godt allerede. Mye mindre foreslår jeg å konvertere jødene, for det er umulig. Disse to fremragende mennene, Lyra og Burgensis, sammen med andre, beskrev sannferdig jødenes dårlige tolkning for oss henholdsvis for to hundre og hundre år siden. De tilbakeviste det grundig. Dette var imidlertid ingen hjelp i det hele tatt for jødene, og de har blitt stadig verre.

De har ikke klart å lære noe av den forferdelige nød som har vært deres i over fjorten hundre år i eksil. De kan heller ikke oppnå noen slutt eller en bestemt slutt på dette, som de antar, ved hjelp av de heftige ropene og klagene til Gud. Hvis disse slagene ikke hjelper, er det rimelig å anta at det å snakke og forklare vil hjelpe enda mindre.

Derfor bør en kristen være fornøyd og ikke krangle med jødene. Men hvis du må eller vil snakke med dem, ikke si mer enn dette: "Hør, jøde, er du klar over at Jerusalem og din suverenitet, sammen med ditt tempel og prestedømme, har blitt ødelagt i over 1,460 år?" For dette året, som vi kristne skriver som året 1542 siden Kristi fødsel, er nøyaktig 1,468 år, og fortsetter i femten hundre år, siden Vespasian og Titus ødela Jerusalem og utviste jødene fra byen. La jødene bite på denne nøtten og bestride dette spørsmålet så lenge de ønsker ...

In short, as has already been said, do not engage much in debate with Jews about the articles of our faith. From their youth they have been so nurtured with venom and rancor against our Lord that there is no hope until they reach the point where their misery finally makes them pliable and they are forced to confess that the Messiah has come, and that he is our Jesus. Until such a time it is much too early, yes, it is useless to argue with them about how God is [part of the Holy Trinity], how he became man, and how Mary is the mother of God. No human reason nor any human heart will ever grant these things, much less the embittered, venomous, blind heart of the Jews…”