ANZUS-traktaten, undertegnet i San Francisco i september 1951, var en av flere tidlig Allianser med kald krig. ANZUS dannet en militær allianse mellom USA, Australia og New Zealand, og erklærte at et angrep på en ville bli betraktet som et angrep på alle tre:

“Partene i denne traktaten,

Som bekrefter sin tro på formålene og prinsippene i De forente nasjoners charter og deres ønske om å leve i fred med alle folkeslag og alle regjeringer, og som ønsker å styrke fredsstoffet i Stillehavsområdet,

Legg merke til at USA allerede har ordninger der dets væpnede styrker er stasjonert på Filippinene, og har væpnede styrker og administrative ansvar i Ryukyus [Japan] ...

Å erkjenne at Australia og New Zealand, som medlemmer av British Commonwealth of Nations, har militære forpliktelser utenfor så vel som innenfor Stillehavsområdet ...

Som ønsker å erklære offentlig og formelt sin følelse av enhet, slik at ingen potensiell aggressor kunne være under en illusjon om at noen av dem står alene i Stillehavsområdet, og

Ønsker videre å samordne deres innsats for kollektivt forsvar for å bevare fred og sikkerhet i påvente av utviklingen av et mer omfattende system for regional sikkerhet i Stillehavsområdet, erklærer og samtykker derfor som følger:

Artikkel I. Partene forplikter seg, slik det er angitt i De forente nasjoners pakt, å avgjøre alle internasjonale tvister der de kan være involvert med fredelige midler, på en slik måte at internasjonal fred og sikkerhet og rettferdighet ikke blir truet og å avstå fra deres internasjonale forhold fra trusselen eller maktbruken på noen måte som er i strid med FNs formål.

Artikkel II. For mer effektivt å nå denne traktatens mål, vil partene hver for seg og i fellesskap ved hjelp av kontinuerlig og effektiv selvhjelp og gjensidig hjelp, opprettholde og utvikle sin individuelle og kollektive kapasitet til å motstå væpnet angrep.

Artikkel III. Partene vil konsultere sammen når noen av dem mener at den territoriale integriteten, politiske uavhengigheten eller sikkerheten til noen av partene er truet i Stillehavet.

Artikkel IV. Hver part anerkjenner at et væpnet angrep i Stillehavsområdet på noen av partene ville være farlig for sin egen fred og sikkerhet og erklærer at det ville handle for å møte den vanlige faren i samsvar med dens konstitusjonelle prosesser.
Ethvert slikt væpnet angrep og alle tiltak som treffes som et resultat av dette skal umiddelbart rapporteres til FNs sikkerhetsråd ...

Artikkel V. I forbindelse med artikkel IV anses et væpnet angrep på en av partene å omfatte et væpnet angrep på hovedstadsområdet til noen av partene, eller på øyområdene under dets jurisdiksjon i Stillehavet eller på dets væpnede styrker, offentlig skip eller fly i Stillehavet ...

Artikkel X. Denne traktaten skal være i kraft på ubestemt tid ... ”