Fire dager etter Nikita Khrusjtsjovnovember 1958-tale om Vest-Berlin sendte den amerikanske ambassadøren i Moskva følgende telegram til utenriksdepartementet:
[Moskva, november 14. 1958]
”I møte med britiske og franske ambassadører i morges om Khrusjtsjovs tale, ble vi enige om følgende: Vi anser [den] mest sannsynlige årsaken til Khrusjtsjovs handling var bekymring for [den] svekkende interne situasjonen i Øst-Tyskland, sammen med å styrke seg spesielt i [ det] militære feltet i Vest-Tyskland.
Vi er uenige i [den] tyske ambassadørens anslag om at motivet var Khrusjtsjovs ønske om å styrke sin posisjon på 21. partikongress. Vi ser ikke at han har behov for slike taktikker, og heller ikke sannsynligheten for at denne handlingen faktisk vil styrke hans posisjon ...
Vi er alle tre forvirret av det Khrusjtsjov kan forvente å oppnå med dette manøvreret. Det er [muligheten] for at han kan ha så feilvurdert vestlig reaksjon at han tror han kan slippe unna med den. Vi er mer tilbøyelige til å tro at han har et påfølgende skritt i tankene, etter å ha bygget opp spenningen til et veldig farlig punkt.
Vi tror en mulighet kan være at han har endret anslaget om at et oppgjør med tysk problem kan bli satt av på ubestemt tid, og at han sikter til et toppmøte, muligens uten andre agendaer enn å håndtere trusselen mot freden. Jeg foreslo at denne tilnærmingen kan gjøre det mulig for ham å komme seg rundt engasjement som han utvilsomt har gjort overfor østtyskere for ikke å diskutere tyske problemer på fire maktbasis.
Vi var generelt enige om at en fast advarsel til [den] sovjetiske regjeringen er nødvendig, og at dette sannsynligvis bør gjøres på fortrolig basis. Jeg uttrykte personlig mening om at problemet var om vi skulle gjøre det klart at vi ville være forberedt på å bruke makt for å opprettholde land, særlig vei, kommunikasjon. Jeg sa at jeg beklager snakk om [gjenoppta] lufta, siden [det] syntes for meg at hvis sovjeter trodde vi ville bosette oss på et slikt grunnlag, ville de bli oppmuntret til å presse videre. Vi ville da bli sladdet med [en] luftløft på ubestemt tid, og østtyskere ville da være i posisjon til å treffe tiltak for å svekke eller i det minste bringe sterkt press på Vest-Berlin. [Jeg] tror kollegaene mine ble imponert over dette argumentet.
Vi ble også enige om at [det] ville være tilrådelig å gjenta vår vilje til å diskutere [det] tyske spørsmålet på fire maktsbasis. Jeg foreslår at dette tilbudet blir gjort offentlig, muligens i forbindelse med publisering [av] det tyske notatet. Virker for meg at Khrusjtsjovs tale gjør det desto viktigere at tysk notat er en fast tale. ”
Llewellyn Thompson
USAs ambassadør i Sovjetunionen