I mars 1985, Mikhail Gorbatsjov ble valgt til generalsekretær for det kommunistiske partiet i Sovjetunionen. I sin jomfrutale hyllet Gorbatsjov sin forgjenger, Konstatin Chernenko, og opprettholdt sitt engasjement for sovjetisk kommunisme. Men talen hans antydet også at den skulle komme økonomiske reformer og håp om a atomvåpen reduksjonsavtale med USA:
“Vi alle, hele vårt parti og land er hvis dyp sorg. Konstantin Ustinovich Chernenko, en sann leninist, en fremragende figur av det kommunistiske partiet i Sovjetunionen og den sovjetiske staten, av den internasjonale kommunistbevegelsen, en person med et lydhørt hjerte og med et stort organisasjonstalent, har gått bort ... Chernenko viet alt hans innsats og kunnskap for å utvikle landets økonomi, heve folks velvære og kulturelle nivå, sikre moderlandets sikkerhet, bevare og konsolidere freden på jorden ...
Den strategiske linjen som ble utarbeidet på den 26. kongressen på de påfølgende plenarmøtene i sentralkomiteen med kraftig deltagelse av Andropov og Chernenko, har vært og forblir uendret. Dette er linjen mot å påskynde landets sosiale og økonomiske utvikling, mot å perfeksjonere alle aspekter av samfunnets liv. Poenget det dreier seg om er å restrukturere det materielle og tekniske produksjonsgrunnlaget.
Poenget det gjelder er perfeksjonen av systemet med sosiale relasjoner, fremfor alt økonomiske. Poenget det gjelder er også utviklingen av den enkelte, kvalitativ forbedring av de materielle forholdene i hans liv og arbeid, av hans åndelige sminke. Vi skal oppnå en avgjørende vending når vi overfører nasjonaløkonomien til sporene etter intensiv utvikling. Vi er nødt til å oppnå de mest avanserte vitenskapelige og tekniske stillinger innen det korteste tidsrommet, det høyeste verdensnivået i produktiviteten til sosialarbeid.
Innenfor utenrikspolitikken er kursen vår klar og konsekvent. Dette er løpet av fred og fremgang. Det første budet fra partiet og staten er å bevare og styrke det broderlige vennskapet med våre nærmeste venner og allierte: landene i det store sosialistiske samfunnet. Vi vil gjøre alt som er avhengig av oss for å utvide samarbeidet med sosialistiske stater for å styrke sosialismens rolle og innflytelse i verdenssaker. Vi ønsker en seriøs forbedring av forholdet til Folkerepublikken Kina og mener at dette, gitt gjensidighet, er fullt mulig.
Sovjetunionen har alltid støttet folks kamp for frigjøring fra kolonial undertrykkelse. Og i dag går våre sympatier ut til landene Asia, Afrika og Latin-Amerika, som følger veien for å befeste uavhengighet og sosial oppussing. For oss er de venner og samarbeidspartnere i kampen for en varig fred, for bedre og rettferdige forhold mellom folkeslag.
Når det gjelder forholdet til kapitalistiske stater, vil jeg si følgende. Vi vil følge det leninistiske løpet av fred og fredelig sameksistens. På velvilje vil Sovjetunionen alltid svare med velvilje, ettersom det vil svare med tillit til tillit. Men alle burde vite at vi aldri vil gi avkall på interessene til vårt moderland og dets allierte. Vi verdsetter suksessene med avslapping av internasjonale spenninger oppnådd på 1970-tallet, og er klare til å delta i prosessen med å etablere gjensidig fordelaktig samarbeid mellom stater, på grunnlag av prinsipper om likhet, gjensidig respekt og ikke-inngripen i indre anliggender ...
Aldri før har en så forferdelig trussel truet så stor og mørk over menneskeheten som i disse dager. Den eneste rimelige veien ut av den eksisterende situasjonen er enighet mellom de konfronterende styrkene om en umiddelbar avslutning av løpet i våpen, fremfor alt atomvåpen, på jorden og forebygging av det i verdensrommet. En avtale på et ærlig og rettferdig grunnlag, uten forsøk på å overspille den andre siden og diktere vilkår til den. En avtale som vil hjelpe alle til å komme videre mot det verdsatte målet: fullstendig eliminering og forbud mot atomvåpen for godt, mot fullstendig fjerning av trusselen om atomkrig. Dette er vår faste overbevisning ...
Kamerater, i disse dager føler vi oss mer opptatt av hvor mektige og monolitiske kommunistene er og hvor samlet vårt sovjetiske folk er. Ved det siste valget uttrykte sovjetfolket igjen enstemmig støtte for løpet av vårt parti og staten. Denne støtten er både inspirerende og forpliktende.
I dag la sentralkomiteens plenarmøte på meg de kompliserte og store pliktene som generalsekretær for CPSU sentralkomité hadde. Jeg er godt klar over den store tilliten som er satt til meg og det store ansvaret knyttet til dette. I det kommende arbeidet stoler jeg på støtte og aktiv bistand fra medlemmene av politbyrået og sekretærene til sentralkomiteen, og partiets sentralkomité som helhet. Din allsidige opplevelse er kjernen i historien til vårt folk. Jeg lover dere, kamerater, å gjøre mitt ytterste for å trofast tjene vårt parti, vårt folk og den store leninistiske saken. ”