Den 8th 1991 desember, russisk president Boris Jeltsin møtt med lederne i Ukraina og Hviterussland. Denne gruppen avsluttet det som ble kjent som Minsk-avtalen, som formelt oppløste Sovjetunionen og erstattet den med et Commonwealth of Independent States:

”Vi Republikken Hviterussland, Den russiske føderasjonen og Ukraina, som grunnleggerstater av Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker (Sovjetunionen), som undertegnet Unionstraktaten fra 1922, nærmere beskrevet som de høye kontraherende parter, konkluderer med at Sovjetunionen har opphørte å eksistere som et tema for internasjonal rett og en geopolitisk virkelighet.

Artikkel én. De høye kontraherende parter danner Commonwealth of Independent States.

Artikkel to. De høye avtalepartene garanterer innbyggerne like rettigheter og friheter, uavhengig av nasjonalitet eller andre distinksjoner. Hver av de høye avtalepartene garanterer innbyggerne i de andre partiene, og også personer uten statsborgerskap som bor på dens territorium, sivile, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter og friheter i samsvar med generelt anerkjente internasjonale normer for menneskerettigheter, uavhengig av nasjonal troskap eller andre distinksjoner.

Artikkel tre. De høye avtalepartiene som ønsker å fremme uttrykk, bevaring og utvikling av den etniske, kulturelle, språklige og religiøse individualiteten til de nasjonale minoritetene som er bosatt på deres territorier, og den av de unike etnokulturelle regionene som har blitt til, tar dem under deres beskyttelse.

Artikkel fire. De høye kontraherende partene vil utvikle det likeverdige og gjensidig fordelaktige samarbeidet mellom sine folk og stater innen politikk, økonomi, kultur, utdanning, folkehelse, miljøvern, vitenskap og handel og på det humanitære området og andre områder , vil fremme bred utveksling av informasjon og vil samvittighetsfullt og ubetinget overholde gjensidige forpliktelser ...

Artikkel fem. De høye kontraherende partene anerkjenner og respekterer hverandres territoriale integritet og ukrenkeligheten av eksisterende grenser innen Commonwealth. De garanterer åpenhet for grenser, fri bevegelse for innbyggerne og overføring av informasjon i Commonwealth ...

Artikkel syv. De høye avtalepartene erkjenner at innenfor sin virksomhetsområde, implementert på lik linje med felleskoordinasjonens felles koordinerende institusjoner, vil være følgende:

en. samarbeid på området utenrikspolitikk;

b. samarbeid for å danne og utvikle det forente økonomiske området, det felles europeiske og eurasiske marked, innenfor tollpolitikken;

c. samarbeid om utvikling av transport- og kommunikasjonssystemer;

d. samarbeid for å bevare miljøet og deltakelse i å skape et omfattende internasjonalt system for økologisk sikkerhet;

e. migrasjonspolitiske spørsmål;

f. bekjempe organisert kriminalitet.

Artikkel Åtte. Partene innser den planetariske karakteren til Tsjernobyl-katastrofen og forplikter seg til å forene og koordinere deres innsats for å minimere og overvinne konsekvensene. Til disse formål har de besluttet å inngå en spesiell avtale som vil vurdere alvoret av konsekvensene av denne katastrofen ... ”