Lov om beskyttelse av arvelig helse (1933)

Loven for beskyttelse av arvelig helse ble vedtatt av Riksdagen i juli 1933:

“Et forsøk på å forbedre den tyske ariske rasen:

Artikkel I

Enhver som lider av en arvelig sykdom kan bli sterilisert kirurgisk hvis det, ifølge medisinsk vitenskap, kan forventes at hans etterkommere vil lide av alvorlige arvelige mentale eller fysiske mangler.

Enhver som lider av ett av følgende, skal betraktes som arvelig syk i henhold til denne loven:

1. Medfødt svakhet

2. schizofreni

3. Manisk depresjon

4. Medfødt epilepsi

5. Arvelig St. Vitus-dans (Huntingtons Chorea)

6. Arvelig blindhet

7. Arvelig døvhet

8. Alvorlige arvelige misdannelser

I tillegg kan alle som lider av kronisk alkoholisme også bli sterilisert.

Artikkel II

Alle som ber om sterilisering, har krav på det. Hvis han er arbeidsufør eller under en verge på grunn av lav mental helse eller ennå ikke 18 år, er hans verge bemyndiget til å komme med forespørselen. Forespørselen må ledsages av et sertifikat fra en borger som er akkreditert av det tyske riket om at personen som skal steriliseres har blitt informert om steriliseringens art og konsekvens.

Artikkel III

Sterilisering kan også anbefales av:

1. En offisiell lege

2. Tjenestemannen som er ansvarlig for et sykehus, sanitarium eller fengsel.

Artikkel IV

Forespørselen om sterilisering må presenteres skriftlig til, eller fremmes skriftlig av kontoret til helsearveretten. Uttalelsen om forespørselen må sertifiseres av et medisinsk dokument eller godkjennes på annen måte. Rettens forretningskontor må gi beskjed til den offisielle legen.

Artikkel VII

Søksmålet til helsearvdomstolen er hemmelig.