Følgende beretning om natten til de lange knivene av 1934 ble gitt av Erich Kempa, Hitlers sjåfør:

“Det er allerede morgen når vi lander på München flyplass, Oberwiesenfeld. Under flyturen hadde det vært en lett dusj og gresset på flyplassen glitrer om morgenlyset. Når Hitler hopper ut av maskinen, rapporterer to offiserer fra Reichswehr til ham. Han tar dem til side og gir dem ordre.

Utenfor mottaksbygningen venter tre biler som er bestilt via trådløs fra garasjen til Reich Party-hovedkvarteret i München. Noen gamle venner fra Hitler fra partiets første dager står ved dem. Hitler går opp til bilene og beordrer at hettene skal heves. Jeg blir slått av den harde stemmen hans. Ansiktet hans er enda mer alvorlig enn under flyturen. Jeg er allerede ved rattet når han setter seg ved siden av meg: 'Kempka, vi skal først til innenriksdepartementet.'

Hitler setter seg ved siden av meg og gir ordren: 'Til Wiessee, så raskt som mulig!' Det må ha handlet om 4.30am, himmelen har klarnet seg, det er nesten sterkt dagslys. Vi møter vanningsvogner og folk på vei til jobb. Hitler sitter ved siden av meg i stillhet. Fra tid til annen hører jeg Goebbels og Lutze snakke i ryggen.

Rett før Wiessee bryter Hitler plutselig stillheten: 'Kempka,' sier han, 'kjør forsiktig når vi kommer til Hotel Hanselbauer. Du må kjøre opp uten å lage lyd. Hvis du ser en SA-vakt foran hotellet, ikke vent til de rapporterer til meg. kjør videre og stopp ved hotellinngangen. ' Så, etter et øyeblikk av dødelig stillhet: 'Röhm ønsker å gjennomføre et kupp.'

En isende skjelver løper nedover ryggen. Jeg kunne trodd noe, men ikke et kupp av Röhm! Jeg kjører forsiktig opp til hotellinngangen slik Hitler hadde bestilt. Hitler hopper ut av bilen og etter ham Goebbels, Lutze og adjutantene. Rett bak oss stopper en annen bil med en gruppe detektiver som hadde blitt oppdratt i München. Så snart jeg har snudd bilen slik at den er klar til å forlate et øyeblikk, skynder jeg meg inn på hotellet med pistolen min klar. I salen møter jeg Standartenführer Uhl, lederen for Röhms stabsvakt. Hitlers sjåfør, Schreck, tar ham med pistol ned til vaskerommet som i neste time fungerer som det første fengselet for de arresterte SA-lederne. I forbifarten roper Schreck til meg: 'Raskt! Løp opp til sjefen! Han trenger deg! '

Jeg løper raskt opp trappene til første etasje der Hitler nettopp kommer ut av soverommet til Röhm. To detektiver kommer ut av rommet motsatt. En av dem rapporterer til Hitler: 'Min Führer, politi-presidenten i Breslau nekter å kle seg!' Tar ingen merke til meg, kommer Hitler inn i rommet der Obergruppenführer Heines er igjen. Jeg hører ham rope: 'Heines, hvis du ikke er kledd i løpet av fem minutter, vil jeg få deg skutt på stedet!' Jeg trekker meg noen få skritt, og en politibetjent hvisker til meg at Heines hadde ligget i sengen med en 18 år gammel SA Obertruppführer. Endelig kommer Heines ut av rommet med en 18 år gammel gutthåret gutt som hakket foran seg. 'Inn i vaskerommet med dem!' roper Schreck.

I mellomtiden kommer Röhm ut av rommet sitt i en blå dress og med en sigar i munnviken. Hitler stirrer på ham, men sier ingenting. To detektiver tar Röhm til vestibylen til hotellet hvor han kaster seg i en lenestol og bestiller kaffe fra servitøren. Jeg blir i korridoren litt til den ene siden og en detektiv forteller meg om Röhms arrestasjon. Hitler kom inn på soverommet til Röhm alene med en pisk i hånden. Bak ham var to detektiver med pistoler til stede. Han spyttet ut ordene: 'Röhm, du er arrestert.' Röhm så søvnig opp fra puten: 'Heil, Führer.' 'Du er arresteret', slo Hitler for andre gang, snudde på hælen og forlot rommet.

I mellomtiden blir ting ovenpå i korridoren ganske livlige. SA-ledere kommer ut av rommene sine og blir arrestert. Hitler roper til hver enkelt: 'Har du hatt noe med Röhms planer å gjøre?' Naturligvis benekter de alle det, men det hjelper dem ikke i det minste. Hitler vet vanligvis om individet; av og til stiller han Goebbels eller Lutze et spørsmål. Og så kommer avgjørelsen: 'Arrestert!' Men det er andre han slipper. Röhms lege, SA Gruppenführer Ketterer, kommer ut av et rom, og til vår overraskelse har han kona med seg. Jeg hører Lutze legge inn et godt ord for ham med Hitler. Så går Hitler opp til ham, hilser på ham, rister hånden med kona og ber dem forlate hotellet; det er ikke et hyggelig sted å bo den dagen.

Vi følger Hitler inn på tunet, og her ber han Schreck om å chartere en buss så raskt som mulig for å ta SA-lederne som er på vaskerommet til München. Hvor sakte minuttene går! Flere og flere SA-ledere kommer utenfra og blir ført inn i vaskerommet. Jeg står ved hotellinngangen og hører Röhm bestille kaffe fra hotellsjefen for tredje gang.

Plutselig kommer det lyden fra en bil! Først trodde jeg at det var bussen som ble chartret av Schreck, men i stedet, til min skrekk, skranglet en lastebil full med sterkt bevæpnede SA-menn inn på tunet. Nå blir det litt skyting, tenker jeg for meg selv. Jeg kan se Brückner forhandle med Sturmführer i SA. Mannen ser ut til å nekte. Når han går bakover, prøver han å komme seg til lastebilen sin. I dette øyeblikket går Hitler opp til ham: 'Kjør straks tilbake til München!' forteller han den forundrede fyren. 'Hvis du blir stoppet av SS på vei, må du la dere avvæpne uten motstand.'

Sturmführer hilser og hopper inn i vogntoget, og SA-mennene drar igjen. Ingen skudd, ingen tegn på motstand. Hele denne tiden sitter Röhm intetanende og drikker sin tredje kopp kaffe. Bare et enkelt ord fra ham og det hele ville ha fungert annerledes.

Nå ankommer bussen som Schreck har hentet. Raskt hentes SA-lederne fra vaskerommet og går forbi Röhm under politivakt. Röhm ser trist opp fra kaffen og vinker til dem på en melankolsk måte. Endelig blir også Röhm ledet fra hotellet. Han går forbi Hitler med bøyd hode, helt apatisk. Nå gir Hitler ordren om å dra. Jeg sitter ved rattet i den første bilen med Hitler ved siden av meg, og kolonnen vår, som i mellomtiden har vokst til rundt tjue biler, begynner å bevege seg. ”