1127: Rettferdighet slutter med testikkelriving

Som alle oppmerksomme historiestudenter vet, var rettssak ved kamp et middel til å løse tvister i tidlig middelalder-Europa. Hvis en part påsto kriminell oppførsel eller en sivil klage, uten vitner eller bevis, kan dommeren eller herren beordre saken avgjort ved kamp. Uansett hvilket parti som gikk seirende ut – og forble i live – ble holdt for å bli stadfestet både av Gud og loven.

Rettssak ved kamp ble praktisert til forskjellige tider over hele Europa, selv om det var mer vanlig i de tysktalende regionene i Vest-Europa. Unødvendig å si at det var et ineffektivt og brutalt middel for å utdele rettferdighet.

En grafisk beretning om rettssak ved kamp ble registrert av 12-tallets kroniker Galbert av Brugge. I april 1127 ble en ridder ved navn Guy av Steenvoorde mistenkt for involvering i drapet på grev Charles av Flandern. Guy ble beordret til rettssak ved kamp mot en lojalistisk ridder ved navn Herman the Iron - men det gikk ikke bra for tiltalte:

«Guy tok av hesten sin motstander og festet ham med lansen... Så tok [Herman] av magen til Guys hest ved å løpe mot ham med sverdet. Guy, etter å ha falt fra hesten sin, stormet mot Herman med draget sverd. Det var en lang og bitter kamp med sammenstøt med sverd, inntil begge var utslitte [og] falt til bryting. Herman falt på bakken og Guy la seg på ham og slo ansiktet og øynene hans med jernhansker. Men Herman la seg nedbøyd, fikk tilbake kreftene fra jordens kulde og ble liggende stille, noe som fikk Guy til å tro at han vant. Men Herman flyttet hånden til Guys kurass [forklepanser] hvor han ikke ble beskyttet og grep ham i testiklene, og ved å tilkalle all kraft kastet Guy fra ham. Ved denne bevegelsen ble alle de nedre delene av Guys kropp knust [og han] ga opp og ropte at han ble slått og holdt på å dø.»

Herman the Iron ble erklært seirende og Guy of Steenvoorde ble dratt til galgen, der han ble ferdig med andre konspiranter.

Kilde: Galbert av Brugge, De multro traditione, et occisione gloriosi Karoli, comitis Flandriarum, ca. 1129. Innholdet på denne siden er © Alpha History 2019-23. Innhold kan ikke publiseres på nytt uten vår uttrykkelige tillatelse. For mer informasjon vennligst se vår Vilkår for bruk or kontakt Alpha History.