Franz von Papen (1879-1969) var en tysk militæroffiser, første verdenskrig spion og politiker. Han fungerte kort som tysk kansler i 1932, men huskes best for sin rolle i å bringe Adolf Hitler til makten.
Papen ble født i en velstående katolsk familie i Werl, Westfalen. Han ble med i den tyske hæren.
Papen tjente senere som militærattaché i Mexico og USA. I 1916 ble Papen utvist fra USA for sitt engasjement i spionasje. Han kom tilbake til Europa og så handling på Vestfronten og i Midtøsten.
Etter krigen gikk Papen inn i politikken ved å bli med i det katolske sentrumspartiet. Mellom 1921 og 1932 okkuperte han et sete i den preussiske landtag.
Papen ble raskt de facto leder for Senterpartiets konservative høyreside som ba om gjenoppretting av monarkiet og nektet å danne koalisjoner med liberale eller sosialister.
Paul von Hindenburg utnevnte Papen til kansler i mai 1932. Hans utnevnelse var i stor grad på oppfordring fra Kurt von Schleicher, en gammel militærkollega av både Hindenburg og Papen.
Papens kanslerskap oppnådde lite og ble mye kritisert. Hans kabinett ble dominert av aristokrater og konservative, mens han nøt svært liten støtte i Riksdagen, så måtte styre ved presidentdekret.
Som kansler tok Papen avgjørelser som bemyndiget eller forsøkte å styrke nasjonalsosialistene (NSDAP). Dette inkluderte innkalling av nasjonale valg i juli 1932, fjerning av et forbud mot Sturmabteilung og tiltak som marginaliserte Sosialdemokratisk parti (SDP).
Papen forsøkte å vinne Hitlers støtte ved å tilby ham visekanslerskapet, men nazilederen nektet. Mange så på Hitler som et bedre alternativ enn Papen. Nazilederen ble sett på som mindre aristokratisk og elitistisk, hadde bredere offentlig støtte og nesten flertall i Riksdagen.
I desember 1932 ble Papen tvunget til å trekke seg etter at Hindenburg ble lei av hans forsøk på å holde seg til makten. Han ble erstattet av Schleicher, som nå var blitt Papens politiske rival.
Søker å undergrave Schleicher og å konstruere sin egen tilbake til makten. Papen tilpasset seg Hitler. Han rådet Hindenburg til å utnevne nazilederen som kansler, og lovet presidenten at han (Papen) som visekansler kunne kontrollere nazistlederen og dempe hans verste impulser.
Etter Hitlers utnevnelse av kansler i januar 1933 ble Papen hans visekansler. Han utøvde imidlertid liten innflytelse på Hitlers politikk eller metoder og ble lite mer enn et skikkelse i den tidlige nazistregjeringen. Senere fungerte han som naziregjeringens ambassadør i Østerrike og Tyrkia.
Etter andre verdenskrig ble Papen arrestert av de allierte og siktet for krigsforbrytelser ved Nürnberg-rettssakene. Han ble funnet uskyldig, men senere fengslet i to år for den tyske regjeringen etter krigen. Papen døde i Obersasbach i mai 1969.
Informasjon om sitering
Tittel: «Franz von Papen»
Forfattere: Jennifer Llewellyn, Steve Thompson
Utgiver: Alfahistorie
URL: https://alphahistory.com/weimarrepublic/franz-von-papen/
Dato publisert: Oktober 3, 2019
Dato tilgjengelig: Dagens dato
Copyright: Innholdet på denne siden kan ikke publiseres uten vår uttrykkelige tillatelse. For mer informasjon om bruk, se vår Vilkår for bruk.