Weimar-grunnloven (1919)

Utdrag fra Weimar-grunnloven, vedtatt i august 1919:

“Det tyske folket, samlet i alle sine raselementer og inspirert av viljen til å fornye og styrke sitt rike i frihet og rettferdighet, for å bevare fred hjemme og i utlandet, og for å fremme sosial fremgang, har etablert følgende grunnlov.

Rikets struktur og funksjon

Artikkel 1: Det tyske riket er en republikk. Politisk autoritet kommer fra folket.

Artikkel 2: Rikets territorium består av territoriene til de tyske medlemslandene. Andre territorier kan innlemmes i riket ved lov hvis deres innbyggere ønsker det ved selvbestemmelsesrett.

Artikkel 3: Rikets farger er svart, rødt og gull. Handelsflagget er svart, hvitt og rødt, med Riksfargene i øvre hjørne.

Artikkel 4: De allment aksepterte reglene i folkeretten skal betraktes som bindende komponenter i det tyske rikets lov ...

Artikkel 17: Hver stat [av riket] må ha en republikansk grunnlov. Representantene for folket må velges av allmenn, lik, direkte og hemmelig stemmerett for alle tyske borgere, både menn og kvinner, i samsvar med prinsippene om proporsjonal representasjon. Statens regjering må nyte tilliten til folkets representanter ...

Riksdagen

Artikkel 20: Riksdagen er sammensatt av delegatene til det tyske folket.

Artikkel 21: Delegatene representerer hele folket. De er bare underlagt sin egen samvittighet og er ikke bundet av noen instruksjoner.

Artikkel 22: Delegatene velges av universell, lik, direkte og hemmelig stemmerett av menn og kvinner over tjue år, i samsvar med prinsippet om proporsjonal representasjon. Valgdagen må være en søndag eller en helligdag.

Artikkel 23: Riksdagen velges for fire år. Nytt valg må finne sted senest på den seksti dagen etter at denne periode har gått sin gang. Riksdagen samles for første gang senest den trettiende dagen etter valget ...

Artikkel 25: Rikspresidenten kan oppløse Riksdagen, men bare en gang for samme sak. Nye valg vil finne sted senest den seksti dagen etter oppløsningen ...

Rikspresidenten og utøvende

Artikkel 41: Rikspresidenten velges av hele det tyske folket. Hver tysker som har fullført sitt trettifemte år er valgbar ...

Artikkel 43: Regjeringspresidentens periode er syv år. Valg er tillatt ...

Artikkel 46: Rikspresidenten utnevner og avskjediger tjenestemenn i Riket og offiserer så lenge ingen andre bestemmelser er vedtatt ved lov. Han kan tillate at utnevnelses- og oppsigelsesretten utøves av andre kontorer.

Artikkel 47: Rikspresidenten er sjef for alle rikets væpnede styrker.

Artikkel 48: Hvis en stat ikke oppfyller pliktene som pålegges den av grunnloven eller Rikets lover, kan Rikspresidenten håndheve slike plikter ved hjelp av de væpnede styrkene. I tilfelle offentlig orden og sikkerhet blir alvorlig forstyrret eller truet, kan rikets president treffe de tiltakene som er nødvendige for deres gjenoppretting, og gripe inn, om nødvendig, med hjelp av de væpnede styrkene. For dette formål kan han midlertidig helt eller delvis suspendere de grunnleggende rettighetene fastsatt i artikkel 114, 115, 117, 118, 123, 124 og 153. Rikspresidenten må uten forsinkelse informere Riksdagen om alle slike tiltak ...

Artikkel 50: Alle ordrer og dekret fra rikets president, inkludert de som gjelder de væpnede styrkene, må, for å være gyldige, være undertegnet av rikskansleren eller av den aktuelle riksministeren ...

Artikkel 52: Regjeringa til riket skal bestå av rikskansleren og rikets ministre.

Artikkel 53: Rikskansleren og, på hans anbefaling, Rikets ministre, blir utnevnt og avskjediget av Rikspresidenten.

Artikkel 54: Rikskansleren og Rikets ministre krever for å utøve sitt kontor tilliten til Riksdagen. Enhver av dem må trekke seg hvis Riksdagen ved formell resolusjon trekker sin tillit.

Artikkel 55: Rikskansleren leder regjeringens regjering og driver sine anliggender i henhold til framgangsmåten fastsatt av Rikets regjering og godkjent av Rikspresidenten.

Artikkel 56: Rikskansleren bestemmer rikets politiske program og påtar seg ansvaret til Riksdagen. Innenfor denne generelle politikken utfører hver riksminister uavhengig det kontoret som er betrodd ham og holdes individuelt ansvarlig overfor Riksdagen ...

Artikkel 76: Forfatningen kan endres ved lov, men handlinger som endrer grunnloven kan bare tre i kraft hvis to tredjedeler av det lovlige antallet medlemmer er til stede og minst to tredjedeler av de tilstedeværende samtykke ...

Grunnleggende rettigheter for det tyske folket

Artikkel 109: Alle tyskere er like for loven. Menn og kvinner har de samme grunnleggende borgerrettighetene og pliktene. Offentlige juridiske privilegier eller ulemper ved fødsel eller rang er avskaffet. Adelstitler skal bare betraktes som en del av navnet og kan ikke lenger tildeles. Titler kan bare gis når de indikerer et kontor eller yrke; akademiske grader påvirkes ikke herved. Bestillinger og dekorasjoner skal ikke tildeles av staten. Ingen tyskere skal akseptere titler eller ordrer fra en utenlandsk regjering ...

Artikkel 114: Personlig frihet er ukrenkelig. Det er kun tillatt med myndighets lov å begrense eller berøve personlig frihet fra en offentlig myndighet. Personer som er fratatt friheten, må informeres senest dagen etter av myndighet og av hvilke grunner de har blitt holdt. De skal motta muligheten uten forsinkelse å komme med innsigelser mot deres frihetsberøvelse.

Artikkel 115: Hver tyskers hjem er hans fristed og er ukrenkelig. Unntak er kun tillatt etter lovens myndighet ...

Artikkel 117: Hemmeligholdet av brev og all post-, telegraf- og telefonkommunikasjon er ukrenkelig. Unntak er ikke tillatt med unntak av nasjonal lovgivning.

Artikkel 118: Enhver tysker har rett til, innenfor rammen av de generelle lovene, å uttrykke sin mening fritt ved ord, skriftlig, på trykk, i bildeform eller på annen måte ... Sensur er forbudt ...

Artikkel 123: Alle tyskere har rett til å samles fredelig og ubevæpnet uten å gi beskjed og uten spesiell tillatelse ...

Artikkel 124: Alle tyskere har rett til å danne foreninger og samfunn for formål som ikke er i strid med straffeloven.

Artikkel 126: Hver tysker har rett til å begjære ...

Artikkel 135: Alle innbyggerne i riket nyter full religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Fri utøvelse av religion er garantert av grunnloven og er under offentlig beskyttelse ... ”

Signert i Schwarzburg 11. august 1919
Rikspresident, Friedrich Ebert
Riksskapet - Messers Bauer, Erzberger, Hermann Müller, Dr. David, Noske, Schmidt, Schlicke, Giesberts, Dr. Mayer og Dr. Bell.