Som andre grener av humaniora, lever historien i og er avhengig av det skrevne ord. Helt siden Herodots og Plutarks dager har historikere stolt på skrevne tekster for å formidle historisk fortelling og mening. Denne siden diskuterer viktigheten av å skrive for historie og noen råd for å gjøre det effektivt.
Ny teknologi, gamle ferdigheter
Til tross for de teknologiske fremskrittene de siste to tiårene, har ikke mye endret seg med hensyn til historieskriving. Nye teknologier har endret måten historiske kilder og skriftlig informasjon lagres, deles og presenteres på – men ikke selve informasjonen. Moderne historikere bruker fortsatt dokumenter, bøker, essays og andre former for skriving for å registrere funnene sine.
Til tross for fremkomsten og nytten av nye teknologier, bør historiestudenter fortsatt forvente å foreta en betydelig mengde lesing og skriving. Suksess i historiekurs avhenger ikke bare av din interesse for og kunnskap om fortiden, men din evne til å skrive klart og effektivt.
En utfordrende oppgave
Det er ikke å nekte for utfordringene med å skrive for historie. Det er ikke et naturlig eller medfødt talent; ingen er født som en stor historiker eller historisk forfatter. Som andre ferdigheter læres, utvikles og øves de over tid. Hvis du tar et seniorhistoriekurs for første gang, er det best å tenke på historieskrivingen din som et arbeid som pågår – det vil forbedre seg over tid.
Mens du leser forskjellige historikere, tenk på hvordan de organiserer skrivingen sin; hvordan de vever sammen fortelling, bevis og analyse; og hvordan de kommuniserer med leserne sine. Mens du skriver og sender inn dine egne stykker, tenk kritisk på det du skriver og søk tilbakemeldinger fra andre.
Med øvelse, råd og refleksjon blir du en effektiv historieforfatter. Det er ikke en lett prosess: det vil ta tid og kan ikke forhastes. Som med mange ting, vil forskjellige elever utvikle seg med ulik hastighet. Det viktigste er å jobbe hardt, være tålmodig og være positiv.
Her er noen generelle tips om å skrive for historie. Du kan også finne nyttig informasjon på siden vår om skrive historie essays.
Planlegg skrivingen
Når du skriver noe for historien, må du alltid planlegge - ikke overlat strukturen eller organiseringen av skrivingen til tilfeldighetene.
Å starte et langt stykke skriving uten planlegging, i håp om at det vil "falle sammen" eller "fungere", er sjelden effektivt. Det er veldig vanskelig å strukturere og organisere skriving i farten, selv for dyktige forfattere.
Jo lengre oppgaven er, jo mer innsats bør du legge ned i strukturering og planlegging. Før du utarbeider et langt avsnitt, utvidet svar eller essay, konstruer en slags kort plan. Det trenger ikke være komplisert: en liste, noen punktpunkter eller et konseptkart er tilstrekkelig. Denne planen skal gi et rammeverk for ideene, argumentene og informasjonen du har tenkt å presentere.
Tenk før du skriver, tenk mens du skriver
Dette er et åpenbart råd, men et som lett glemmes eller overses. Du bør tenke kontinuerlig underveis i skriveprosessen, fra start til slutt.
Hver setning eller komplisert setning bør være fullt ut unnfanget i tankene dine før du forplikter den til papir. Et øyeblikks omtanke og mental planlegging før hver ny setning eller paragraf er ofte forskjellen mellom tydelig og effektiv skriving og formålsløs vafling.
Ta en pause før du starter en ny setning og spør deg selv hva du har tenkt å si og hvordan du vil at den skal høres ut. Les hver setning og avsnitt når den er fullført, og tenk om den sier det du vil ha den til.
Kjenn svaret eller striden din
Mest historieskriving svarer på et problem, spørsmål eller utsagn. Før du begynner å skrive bør du ha en klar påstand – med andre ord et argument eller et "svar" som svarer på spørsmålet eller utsagnet.
I et essay må påstanden din være tydelig uttrykt i innledningen. Den bør deretter tas opp på nytt og gjentas regelmessig gjennom hoveddelen av skrivingen din, og deretter gjentas i konklusjonen.
Påstanden er viktig av to grunner. For det første viser det at du har tenkt på spørsmålet og dannet et selvsikkert og overbevisende svar. For det andre skal påstanden tjene som samlepunkt eller 'ryggrad' i et effektivt essay eller utvidet svar.
Planlegg og skilt
Det første skrittet mot godt organisert og effektiv skriving er en god plan. Det andre trinnet er å skilte mens du skriver. En veiviser er en setning eller frase som viser leseren hvilken retning skrivingen din kommer til å ta. Skilting kan brukes hvor som helst i skrivingen din, selv om den vanligvis finnes i introduksjonen eller i emnesetninger (åpningssetningen til et avsnitt eller avsnitt).
Det er flere forskjellige måter du kan skilte på. Noen skilting er direkte og åpenbare, f.eks. "Dette essayet vil begynne med å undersøke propagandametodene som ble brukt av nazistene før de vurderer faktorer bak deres maktovertakelse i 1933."
Retoriske spørsmål kan også tjene som veivisere, for eksempel "Hvilke faktorer førte til utnevnelsen av Hitler som kansler i januar 1933?" Når du diskuterer flere punkter, kan du skilte ved å begynne hver setning med "Første", "Andre", "Tredje" og så videre.
Skilting vil organisere ideene dine, forberede leseren på hva du kan forvente, og dermed forbedre strukturen og klarheten i essayet ditt.
Vær tydelig, selvsikker og direkte
I historie bør stilen og tonen i skrivingen din være klar og rett på sak. Du bør ha som mål å virke godt informert og selvsikker, selv om du ikke er det.
Skriv selvsikkert og direkte. Oppgi informasjon og argumenter som om de er hevet over tvil. Unngå blomstrende eller altfor beskrivende språk, uønskede utsagn eller irrelevant bakgrunnsinformasjon. Kom rett til poenget ved å ta opp spørsmålet og skissere påstanden din.
Bruk kortere setninger der det er mulig. Skriv med den aktive stemmen i stedet for den passive stemmen. Korrekturles arbeidet ditt nøye, og la noen andre om mulig korrekturlese det for deg. En god test for klarhet i skrift er om den kan forstås fullt ut etter en lesing – er det slik med din?
Unngå hyperbole og cliche
Hyperbole (uttales høy-perba-lee) er språk som er overdrevet, overdrevent fargerikt eller dramatisk. Den brukes for farge eller effekt i stedet for historisk nøyaktighet. Eksempler på hyperbole kan inkludere "George Washington var en koloss av en mann" eller "Bastillens fall brakte Europa til stillstand".
En liten overdrivelse kan sikkert gi farge og stil til skriving, men i de fleste tilfeller høres det dumt ut. Du bør unngå å bruke overdrivelse og være forsiktig med det, spesielt når du korrekturleser det endelige arbeidet ditt. Den beste historieskrivingen er overbevisende fordi den presenterer bevis, fakta og argumenter på en rolig og rasjonell måte – ikke fordi den bruker dramatisk språk.
A cliche er et trøtt og overbrukt uttrykk eller uttrykk. Mest bilder startet som kreative og meningsfulle utsagn, men har mistet sin mening eller innvirkning over tid, vanligvis på grunn av overforbruk.
Noen vanlige klisjeer inkluderer "siden menneskets morgen", "i løpet av tiden", "survival of the fittest", "historien gjentar seg", "så godt som gull", "tiden flyr" og "krok, line og søkke». En omfattende liste over bilder finner du på clichésite.com.
Det er nesten umulig å skrive uten noen cliche i det hele tatt, men et essay eller tekst med for mye cliche vil høres uoriginalt ut, mangler kreativitet og irriterende. Vær på vakt bilder og prøv å begrense dem i skrivingen din. Det er mye bedre å utvikle egne måter å uttrykke ideer og informasjon på.
Unngå generalisering
En vanlig felle i historieskriving er vanen med å generalisere, spesielt når man diskuterer nasjoner, samfunn eller andre store grupper av mennesker.
Noen vanlige generaliseringer inkluderer utsagn som "adelen mistillit til kongen", "bøndene sultet alle", "det franske folket ønsket reform" eller "nasjonen reiste seg som en". Folk er nesten aldri så forent, og de oppfører seg heller ikke på en så ensartet måte. Jo større gruppen var, desto mer sannsynlig inneholdt den ulike forhold, ideer, meninger, lojaliteter og interesser.
Når du skriver om en stor gruppe, sørg for å erkjenne at den inneholdt forskjellige svar, synspunkter og perspektiver. Å gjøre det unngår generalisering og gir skrivingen din større dybde og kompleksitet.
Skriv som en nøytral, ikke som karakter
Historieskriving bør demonstrere forskning, analyse og bevis, samtidig som den artikulerer et overbevisende argument. Det er ikke et forum for kreativ skriving eller personlige synspunkter.
Når du skriver for historie, tenk på deg selv som en reporter som bruker informasjon og kilder for å forklare et bestemt problem eller emne. Prøv å unngå å bli fast i irrelevante fakta eller historier bare fordi de høres interessante ut.
Skriv tydelig, objektivt og lidenskapelig. Unngå å foreta verdivurderinger eller bruk følelsesmessige etiketter som "ond", "vridd" eller "avskyelig". Skriv alltid i tredje person, som noen som ser på emnet fra et nøytralt perspektiv. Skriv aldri i første person eller bruk setninger som "Jeg tror ..." eller "Etter min mening ...".
Bruk fortelling, analyse og bevis
En vanlig fallgruve i å skrive for historien er å ikke oppnå balanse mellom narrativ (beskriver hva som skjedde) analyse (forklarer hvordan eller hvorfor det skjedde og hvorfor det var betydelig) og bevis (informasjon fra primære eller sekundære kilder som støtter din fortelling og analyse).
Å veve disse tre tingene sammen er ikke en lett ferdighet – men det er viktig. For mye narrativ vil få skrivingen din til å høres ut som en historie eller et beskrivende stykke. For mye analyse vil få skrivingen din til å virke "tørr", abstrakt og kronglete. Mangel på bevis vil få skrivingen din til å høres lite overbevisende og uten autoritet.
Les noen avsnitt fra en anerkjent historiker og tenk på hvordan de bruker fortelling, analyse og bevis. Prøv å oppnå den samme balansen i din egen skriving, med mål om omtrent like deler av hver.
Informasjon om sitering
Tittel: "Å skrive for historien"
Forfattere: Jennifer Llewellyn, Steve Thompson
Utgiver: Alfahistorie
URL: https://alphahistory.com/writing-for-history/
Dato publisert: September 30, 2019
Dato tilgjengelig: April 20, 2024
Copyright: Innholdet på denne siden kan ikke publiseres uten vår uttrykkelige tillatelse. For mer informasjon om bruk, se vår Vilkår for bruk.