Kinesiske språk og dialekter bruker fonetiske lyder og skrevne tegn i motsetning til de som brukes på vestlige språk. For at kinesiske ord og navn skal uttales av ikke-kinesiske høyttalere, må de konverteres til en brukbar skriftlig form. Denne prosessen er kjent som romanisation. 

Ulike europeiske nasjoner har utviklet sine egne romaniseringssystemer. Noen former for romanisering brukt i det 19th og 20th århundre inkluderer EFEO (utviklet i Frankrike for fransktalende), Lessing-Othmer (Tyskland) og Latinxua Sinwenz (Russland).

Wade-Giles

Den vanligste formen for romanisering brukt av engelsktalende mennesker ble kalt Wade-Giles. Wade-Giles-systemet ble utviklet og foredlet i andre halvdel av det 19th århundre av Thomas Wade, en britisk diplomat og akademiker som spesialiserte seg i Kina og kinesiske språk. Det ble videreutviklet av Herbert Giles, en annen britisk diplomat, i de tidlige 1900-ene.

Wade-Giles staver kinesiske ord og navn fonetisk, ved hjelp av apostrofer og bindestreker for å indikere noen av de komplekse "stopplydene" som finnes på kinesiske språk. Frem til midten av 20-tallet var Wade-Giles det vanligste systemet for romanisering i engelsktalende land som Storbritannia, USA og Australia.

Pinyin

Et nyere system for romanisering er pinyin, utviklet i Kina selv i slutten av 1950 og revidert flere ganger siden. I 1979 erklærte den kinesiske regjeringen pinyin for det offisielle romaniseringssystemet.

I motsetning til Wade-Giles bruker ikke pinyin skilletegn for å vise fonetiske variasjoner eller stoppelyder - men uttalen av pinyinbokstaver og bokstavgrupper skiller seg ofte fra engelsk. Pinyin-formen til Tzu-hsi er for eksempel Cixi - men dette blir uttalt "tsee-chee", ikke "siks-see" eller "kiks-see" som noen engelsktalende kunne forvente.

Fordi det er mandat fra den kinesiske regjeringen, anses pinyin nå som den mest passende eller 'politisk korrekte' formen for engelsktalende forfattere og studenter. På dette nettstedet romaniseres nesten alle kinesiske navn og steder ved hjelp av pinyin. Noen få Wade-Giles romaniseringer som fortsatt er i vanlig bruk - som "Mao Tse-tung", "Chiang Kai-shek" og "Sun Yat-sen" - er noen ganger inkludert for referanse.

Følgende tabell viser pinyin- og Wade-Giles-romaniseringer for betydelige personer, grupper eller termer fra den kinesiske revolusjonen, sammen med deres engelske uttale.

steder

Informasjon om sitering
Tittel: “Romanisering av kinesiske navn”
Forfattere: Glenn Kucha, Jennifer Llewellyn, Steve Thompson
Utgiver: Alfahistorie
URL: https://alphahistory.com/chineserevolution/romanisation/
Dato publisert: Januar 31, 2016
Dato tilgjengelig: Mars 30, 2023
Copyright: Innholdet på denne siden kan ikke publiseres uten vår uttrykkelige tillatelse. For mer informasjon om bruk, se vår Vilkår for bruk.