I november 1790 utstedte den nasjonale konstituerende forsamling følgende dekret, der de krever at alle presteskapets medlemmer sverger en ed om lojalitet til kongen, nasjonen og staten:

"1. Biskoper og tidligere erkebiskoper og kurer som opprettholdes i embetet, er pålagt, hvis de ikke allerede har gjort det, å avlegge den ed de er ansvarlig for ved artikkel 39 i dekretet fra 13. juli sist, og regulert av artikkel 21 og 38 i den av den 12. samme måned som gjelder presteskapets sivil grunnlov. Som en konsekvens skal de sverge ... å passe nøye på de trofaste i bispedømmet eller menigheten som er betrodd dem, å være trofaste mot nasjonen, loven og kongen, og å opprettholde med all sin makt forfatningen som er bestemt av National Samling og akseptert av kongen ...

2. Vikarer til biskoper, overordnede og direktører for seminarer, vikarer for kurs, lærere for seminarer og høyskoler og alle andre offentlige kirkelige funksjonærer skal innen samme perioder avlegge [samme] ed ...

3. Ed skal avlegges på en søndag ved avslutningen av messen ... av biskoper, tidligere erkebiskoper, deres vikarer, overordnede og direktører for seminarer, i bispekirken; og ved kurene, deres vikarer og alle andre offentlige kirkelige funksjonærer i deres sognekirke; alt i nærvær av kommunestyret og de troende. For å oppnå dette, skal de minst to dager i forveien skriftlig erklære for kontorist i kommunen at de har til hensikt å avlegge ed, og skal rådføre seg med ordføreren for å avgjøre dagen.

4. De nevnte biskopene, tidligere erkebiskopene, ostemassen og andre offentlige kirkelige funksjonærer som er medlemmer av nasjonalforsamlingen og som nå utøver sine plikter som varamedlemmer, skal avlegge ed som gjelder dem henholdsvis ved nasjonalforsamlingen ...

5. De nevnte biskopene, tidligere erkebiskopene, kurene og andre offentlige kirkelige funksjonærer som ikke har avlagt den ed som er foreskrevet dem henholdsvis innen de bestemte perioder, skal anses å ha frasagt seg sitt verv, og bestemmelsen om erstatning skal være laget ...

6. I tilfelle de nevnte biskopene, tidligere erkebiskopene, kurene og andre offentlige kirkelige funksjonærer, etter å ha avlagt deres respektive eder, mislykkes deri, enten ved å nekte å adlyde nasjonalforsamlingens dekret, akseptert eller sanksjonert av kongen, eller av når de danner eller ansporer motstand mot deres henrettelse, skal de forfølges ved distriktsdomstolene som opprørere mot loven, og straffes med tap av stipend og erklæres fratatt rettighetene til aktivt statsborgerskap og ute av stand til noen offentlig funksjon. Følgelig skal det legges til rette for at de erstattes ...

8. Alle kirkelige eller lekmennesker som kombinerer for å planlegge ulydighet til nasjonalforsamlingsdekretene som er akseptert eller sanksjonert av kongen, eller for å danne eller anspore motstand mot deres henrettelse, skal også straffeforfølges som forstyrrelser av offentlig orden og straffes i henhold til strenghet i lovene. ”