1895: Damer, pass på den påtrengende axolotlen

John G. Bourke var en amerikansk etnolog som forsket på medisinske behandlinger og folklore blant urfolksgrupper i det som nå er det sørlige Texas og det nordlige Mexico. Mange av disse "kurene" ble rapportert til ham av Maria Antonia Cavazo de Garza, en meksikansk "klok kvinne" i begynnelsen av 70-årene. Bourke oppsummerte noen av disse kurene i en artikkel skrevet i 1895:

For å håndtere epilepsi hos barn:

«Ta en nyfødt gris og gni det nakne barnet med denne levende grisungen, fra topp til fot. Babyen vil bryte ut i en rikelig svette og grisen vil dø.»

For herding av astma:

“Stek en tlalcoyote [amerikansk grevling], stek den i ovnen til den er tørr, mal den opp, bland med rent mel, tilsett en lapskaus laget av Rio Grande kål [en innfødt kråke], tilsett litt bagasje sukker. Ha i pasientens mat og gi i første kvartal av månen ... når månen slutter, vil sykdommen ta slutt. ”

Og for å hjelpe med forbruk, eller tuberkulose:

“Ta en svart katt, drep den og trekk ut alle beinene. Gni forbruksmaten [pasienten] med kjøttet fra hode til fot, og la ham drikke kattens blod blandet med varmt vann. ”

Maria Antonia sa også til Bourke at kvinner burde være forsiktige med axolotl [meksikansk vandrefisk]. Denne lille skapningen, sa hun, bodde i elvene og bakvannene i regionen, men var kjent for å:

".. gå inn i kvinnens person til bestemte tider og vil forbli like lenge som et menneskefoster."

En innvendig gjør axolotlen seg hjemme – mens den intetanende kvinnen utvikler alle symptomene på graviditet. Unge jenter som gikk gjennom puberteten var spesielt utsatt for denne inntrengningen, så de ble advart om å passe på når de svømmer i dammer eller elver. Axolotlen kunne tilsynelatende tvinges ut ved å drikke varm geitemelk.

Kilde: John G. Bourke, "The medical superstitions of the Rio Grande", 1895. Innholdet på denne siden er © Alpha History 2019-23. Innhold kan ikke publiseres på nytt uten vår uttrykkelige tillatelse. For mer informasjon vennligst se vår Vilkår for bruk or kontakt Alpha History.