De fleste utskrifter i tidlig moderne og 19-talls Tyskland brukte to skriftfamilier: Antiqua og Fraktur. Begge var utsmykkede skrifttyper i gammel stil som gjenskapte kalligrafisk håndskrift. Antiqua ble ansatt hovedsakelig for trykking av latinske tekster, mens Fraktur ble brukt mer i tyskspråklige dokumenter.
Under den økende tyske nasjonalismen på 1800-tallet kom mange for å se Fraktur som en "tysk" skrifttype og presset regjeringen og private trykkerier til å bruke den mer. Otto von Bismarck nektet å lese bøker i "u-tyske skrifttyper", og Kaiser Wilhelm II mislikte dem også.
Da nazistene dukket opp på begynnelsen av 1920-tallet valgte de også Fraktur og dens derivater. Omslaget til Hitlers Mein Kampf brukte en håndtegnet Fraktur skrifttype; offisielle nazistiske dokumenter og brevpapir brukte det også. Dette fortsatte til januar 1941 da det var et bemerkelsesverdig skifte i nazistenes holdninger til typografi. I et påbud signert av Martin Bormann ba nazistene om et forbud mot fremtidig bruk av Judenlettern (jødiske fonter) som Fraktur:
«...Jeg kunngjør følgende, etter ordre fra Führer:
Det er feil å betrakte den såkalte gotiske skrifttypen som en tysk skrift. I virkeligheten består den såkalte gotiske skrifttypen av Schwabacher-jødiske bokstaver. Akkurat som de senere kom til å eie avisene, eide jødene som bodde i Tyskland også trykkeriene ... og dermed ble det vanlig bruk i Tyskland av Schwabacher-jødiske brev.
I dag bestemte Führer … at Antiqua-typen er å betrakte som standardskrifttypen. Over tid bør all trykksak konverteres til denne standard skrifttypen. Dette vil skje så snart som mulig når det gjelder skolebøker, kun standardmanuset vil bli undervist i landsby- og barneskoler. Myndighetenes bruk av Schwabacher-jødiske brev vil i fremtiden opphøre. Tilsettingsattester for tjenestemenn, gateskilt og lignende vil i fremtiden kun produseres med standard skrift...
Signert, M. Bormann.»
Ironisk nok gikk Bormanns notat ut under Nazipartiets brevpapir – som selv ble trykt i en Fraktur font. Årsaken til nazistenes vending på skrifttyper har aldri blitt definitivt forklart. En teori er at Hitler hadde en personlig motvilje mot mer utsmykkede gotiske fonter; hans økte lesearbeid i 1939-40 kan ha løst sikringen og foranlediget forbudet mot Fraktur
Kilde: NSDAP memo on Judenlettern, signert av Martin Bormann, 3. januar 1941. Innholdet på denne siden er © Alpha History 2019-23. Innhold kan ikke publiseres på nytt uten vår uttrykkelige tillatelse. For mer informasjon vennligst se vår Vilkår for bruk or kontakt Alpha History.